Hva gjør du når du har et kritthvit lerret foran deg og du kjenner panikken komme snikende fordi du ikke har peil på hvor du skal starte?
Jeg kjente plutselig på den følelsen i dag, for det er alt for lenge siden jeg malte på lerret... Heldigvis har jeg 2 skikkelige luretriks for å få i gang prosessen:
Tidsbegrensning
Male med fingrene
Jeg setter ofte en tidsfrist for meg selv før jeg starter. Jeg sier for eksempel at innen 15 minutter skal bildet være ferdig. Det gir meg et press til å jobbe raskt - og da får jeg også mindre tid til å tenke kritisk underveis.
Og hvis det likevel stopper opp i malingsprosessen, legger jeg penselen bort og fortsetter å male kun med fingrene. Det gjør meg friere og så kommer jeg liksom enda litt mer i kontakt med det jeg lager.
Og når jeg kommer til det å skrible i vei med blyant, kull eller oljekritt, gliser jeg alltid, for det er nok min favorittdel av prosessen. Jeg elsker kjapp skribling!
Det å legge på detaljer med penn eller Poscatusjer er bare meditasjon. Da roer jeg ned og "lander" bildet.
Her er en video fra prosessen: